“Vi må ikke tåle så inderlig vel, var det ikke noe med det” av Jannike Elmblom- Berger

Vi må ikke tåle så inderlig vel – var det ikke noe med det?
Menneskeverd og menneskerettigheter er det det handler om ❤️ Vi tenker jo ofte at vi er så innmari gode på menneskerettigheter i Norge, men når det gjelder hvordan vi omtaler og møter mennesker med funksjonsnedsettelser syns jeg fortsatt det er mye grums, fordommer og ignoranse. Ofte gjemt bak økonomi, ressurser og sine egne personlige behov eller arbeidssituasjon.

Eks på bare noen få ting jeg har hørt som mamma til et barn m/funksjonsnedsettelse opp i gjennom:

«Synd det ikke syntes på ultralyd». (Ja, jeg tuller ikke, det er folk som sier sånt, og så er det de som tenker det – uten å si det)

«Å, han er jo søt da – selv om han er som han er!» (hva mener du..?)

«Jeg skjønner ikke hvordan du kan stå i dette, egentlig – at du orker å ha et sånt barn» (har du møtt E eller? Tydeligvis ikke 😊❤️)

«Han kan ikke få fortsette med terapissvømming fordi det har vi ikke råd til – vi prioriterer bare de barna som har fysisk funksjonsnedsettelse» (ikke individuell vurdering, og sette funksjonsnedsettelser opp mot hverandre?)

«Jeg har ikke tid til å tilrettelegge for han – jeg har nok med det allmennpedagogiske» (sorry, da bryter du loven)

«Han kan ikke få tilrettelagt blodprøve fordi det tar for mye tid (joda, men måtte mase)