Spesialpedagogens refleksjoner #4

Det store fellesskapet

I sin kommentar fra 17.3, spør Therese Sollien om det var så lurt å legge ned spesialskolene, og viser til at antall elever som mottar individuell tilrettelagt opplæring (tidl. spesialundervisning) til stadig øker. 

Sollien skriver videre at det sterke fagmiljøene ble spredt utover, og at elevene i større grad følte seg sett og møtt den gang det var spesialskoler. 

Gjennom mitt virke, samt arbeid med podkasten og bloggen «Spesialpedagogens hjørne», vil jeg få dele noen betraktninger:

Det er klart at en elev vil oppleve seg mer sett og forstått på steder med større voksentetthet, slik det er på en spesialskole/forsterket avdeling. For noen elever vil det også være bedre å gå på en spesialskole/forsterket avdeling, og oppleve fellesskapet og trygghet der.  Og ja, fagmiljøene har blitt spredt mer utover, både på den enkelte skole, men også i PPT og i Statped.

Samtidig, slik det ble poengtert i panelsamtalen i regi av Oslo Met på Kulturhuset, den 10. januar, hvor jeg var deltaker og lagde en egen episode av, og spørsmålet om ressurser og spesialskoler kom opp; den enkelte elev har rett til å gå på sin nærskole, og ta del i det fellesskapet som er der, med sine venner og naboer. Å ta del i dette fellesskapet, for alle elevene, speiler det samfunnet som de forøvrig er en del av og som de skal ta en del av i det livslange perspektivet. 

En del av dette er, slik jeg tidligere har skrevet, at skolene må bli enda bedre til å ta i bruk alternative læringsarenaer. For elever med ekstra behov, vil denne formen for læring kunne gi mye av det samme som ved spesialskoler. Man må bruke det ekstra handlingsrommet man har i skolehverdagen, tenke utenfor boksen, utvide klasserommets fire vegger, for slik å styrke både det faglige og det sosiale. Dette kan for eksempel være mer praktiske gjøremål som å handle og lage mat, lage elev-podkast (som jeg gjør), lage skolehage etc. Det er mye god læring i det praktiske, hvor elever i større grad kan lære gjennom å sanse.

I tillegg er det behov for ytterligere kompetanseheving av hele laget i skolen, samt styrking av dette laget. 

For det er på den at vi sammen kan se og møte den enkelte elev best mulig, og skape den beste skolen og samfunnet for alle elevene våre.

Og er det noe «Team Pølsa» og «A- laget» gir, så er det nettopp økt forståelse, innsikt og kunnskap om elever som tidligere ville vært på spesialskoler, men som nå bidrar på sin måte, som oss alle, til det store fellesskapet.